AVGIFTSNØYTRAL STAT

Men ennå ikke avgiftsnøytral utleie av lokaler til staten

Ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2014 varslet regjeringen Solberg at den ville sette i gang et prioritert arbeid for en avgiftsnøytral statsforvaltning. Målet med arbeidet er at statsetatenes plikt til å betale merverdiavgift på kjøp av tjenester ikke skal påvirke valget mellom å kjøpe tjenestene fra private tilbydere eller å produsere tjenestene ved hjelp av egne ansatte.

For kommuner og fylkeskommuner, samt enkelte private aktører, har det i flere år eksistert et regelverk om kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser. Som følge av dette regelverket har utleie av fast eiendom til kommuner og fylkeskommuner gitt mulighet for frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret, og utleiere har dermed fått anledning til å fradragsføre inngående avgift på oppførings- og driftskostnader for disse lokalene.

I statsbudsjettet for 2015 er planene for en avgiftsnøytral statsforvaltning fulgt opp. Løsningen som er valgt følger imidlertid ikke regelverket for merverdiavgiftskompensasjon og utleiere vil derfor fortsatt ikke ha adgang til å fradragsføre inngående avgift på oppførings- og driftskostnader for bygg som er utleid til staten.

ØKT OMSETNINGSGRENSE FOR REGISTRERING

Og økt behov for forhåndsregistrering?

Regjeringen foreslår at omsetningsgrensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret skal økes fra dagens kr 50 000 til kr 150 000. Denne grensen skal også gjelde for veldedige og allmennyttige institusjoner. Formålet med endringen er å forhindre at virksomheter med liten omsetning skal ha krav på å få tilbakebetalt merverdiavgift fra staten.

Det har lenge vært kjent at virksomheter med lav omsetning ikke bidrar med merverdiavgift til staten og at provenyhensyn derfor tilsa at grensen burde økes. Hensynet til muligheten for konkurransevridning mellom dem som må kreve merverdiavgift på sin omsetning og dem som ville blitt fritatt fra denne plikten har allikevel tilsagt en lav omsetningsgrense for registrering.

Administrativt vil den foreslåtte endringen ha stor betydning. I tillegg til at antallet registreringer i Merverdiavgiftsregisteret vil bli redusert vil endringen trolig også føre til færre tvister mellom avgiftsmyndighetene og bedriftene vedrørende spørsmålet om kravet til næringsvirksomhet er oppfylt og ressursbruken knyttet til spørsmålet om en virksomhet med omsetning akkurat over registreringsgrensen kan anses for å ha oppfylt vilkårene for forhåndsregistrering vil trolig også bli redusert.

De næringsdrivendes behov for forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret vil imidlertid øke som følge av endringen.

Registreringen i Merverdiavgiftsregisteret er viktig for å legitimere at virksomheten innretter seg korrekt etter skatte- og avgiftsreglene. Manglende registrering kan gi mistanke om at virksomheten er “svart”, noe som kan føre til tapte oppdrag. Ved en heving av omsetningsgrensen vil derfor flere bedrifter i etableringsfasen få behov for forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret.

Overføring av justeringsforpliktelser kan kun skje til virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, eller som blir registrert innen utløpet av den termin hvor overdragelsen finner sted. Økningen av omsetningsgrensen for registrering vil gjøre det vanskeligere for det overtakende selskapet å oppfylle vilkårene for overføring av justeringsforpliktelsene. For å unngå at justeringsforpliktelsene må gjøres opp vil det være nødvendig å søke om forhåndsregistrering i Merverdiavgiftsregisteret. I tillegg til ordinære overdragelser vil det økte behovet for forhåndsregistrering være aktuelt i forbindelse med fisjoner.

TILBAKEGÅENDE AVGIFTSOPPGJØR

Farvel til en avgiftsfelle – og litt avgiftsbyråkrati

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet er det også foreslått en opprydding i bestemmelsene om tilbakegående avgiftsoppgjør. Oppryddingen er, i utgangspunktet, ment som en kodifisering av gjeldende praksis og vil ikke ha noen provenymessig betydning for staten. På ett punkt innebærer allikevel forslaget en reell endring ved at kravet om søknad for gjennomføring av tilbakegående avgiftsoppgjør nå er foreslått opphevet.

Retten til tilbakegående avgiftsoppgjør har lenge fremgått av merverdiavgiftsloven. Dessverre har ikke alle næringsdrivende fått med seg kravet i merverdiavgiftsforskriften om søknad. Dette kravet er imidlertid håndhevet konsekvent av skattekontorene som, med tilslutning fra Klagenemnda for merverdiavgift, har foretatt etterberegning av uriktig fradragsført inngående avgift i tilfeller hvor bedriften har gjennomført et tilbakegående avgiftsoppgjør uten først å ha søkt og ha fått tillatelse.

Denne avgiftsfellen er nå foreslått fjernet og det skal i stedet være opp til den enkelte næringsdrivende selv å gjennomføre det tilbakegående avgiftsoppgjøret når vilkårene for dette er oppfylt. En utleier som gradvis fyller opp ledige lokaler i et nytt bygg mens oppføringen av bygget pågår vil altså etter regelendringen kunne gjennomføre tilbakegående avgiftsoppgjør etter hvert som leiekontraktene inngås uten først å søke om et tilbakegående avgiftsoppgjør.

Søknader om tilbakegående avgiftsoppgjør har forutsatt at det ble lagt frem oversikter over de foretatte anskaffelsene og dokumentasjon for anskaffelsene. Dette har vært tungvint for bedriftene og dokumentasjonskravet har nok også lagt beslag på noen årsverk i Skatteetaten. Denne ressursbruken vil nå ikke lenger være nødvendig.