De fleste av våre skatteregler er utformet med grunnlag i noen prinsipper som gjør beskatningen mer akseptabel for skattebetaleren. Men hvordan står det til med den ofte så debatterte formuesskatten? Hviler den på noen prinsipper?
Skatteevneprinsippet er et innarbeidet prinsipp i beskatningen. For formuesskattens del bygger dette på at avkastningen av formue ikke krever innsats, men nærmest kan regnes som ren netto i forhold til annen inntekt. Da bør også selve formuen beskattes noe. En annen side av skatteevneprinsippet brukes mye av de som ønsker å opprettholde en formuesskatt; de som har mye klarer å betale mer. Dette er et spørsmål om hvilkefordelingsvirkninger man ønsker formuesskatten skal ha. At man gjennom skattereglene vil oppnår fordelingsvirkninger er akseptert i Norge. Nøytralitet og innlåsningseffekter er nyere prinsipper, som ble fremhevet under skattereformen i -92, og fremdeles veier tungt. Investeringsvalg skal ikke gjøres av skattereglene, men av sunne økonomiske betraktninger.
Formuesskatten er prinsippløs
Ingen av de forannevnte prinsipper slipper til i formuesskatten. For formuesskattens vedkommende er det slik at store formuer ikke er formue, og høye verdier ikke har verdi. Formuesskatten er full av hull som en overmoden gulost.
Formue som ikke er formue (men er formue allikevel)
Immaterielle rettigheter som opphavsretter og patenter kan ha betydelig verdi og være del av store formuer. Men slik formue inngår ikke i formuen til opphavsmannen eller oppfinneren, som kan ha store løpende inntekter og masser av skatteevne. Men om et forlag, eller en bedrift, kjøper slike rettigheter, inngår verdien i formuen og blir formue allikevel. Det samme gjelder fiskerikonsesjoner tildelt uten vederlag, uansett hvilken verdi de måtte ha. Ved senere omsetning inngår verdien av konsesjonen i formuen. Hvorfor er skatteevnen større hos kjøperen når denne nettopp har brukt store beløp på å overta konsesjonene? Og hvorfor inngår aldri goodwill (forretningsverdi), som kan være det mest verdifulle en bedrift har, i formuesskattegrunnlaget?
Verdsettelsen – eller mangel på slik
Børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond er de vesentligste formuesgjenstander, foruten en del omløpsmidler, som verdsettes til omsetningsverdi. Omsetningsverdi – som er skattelovens hovedregel, er nærmest et unntak. De børsnoterte aksjene behøver ikke gi utbytte, mens ikke børsnoterte aksjer, som kan være rene utbyttemaskiner, verdsettes langt lavere. Hvor er skatteevneprinsippet? Børsnoterte eiendomsselskaper verdsettes til børsverdi, mens ikke børsnoterte eiendomsselskaper verdsettes langt lavere – selv om innmaten kan være den samme. Og ikke bare eiendom. Ser man på Opera Software ASA, så har dette i dag en børsverdi på omkring 10 milliarder kroner. Ifølge årsrapporten for 2013 har selskapet en bokført egenkapital på 314 millioner USD. Korrigeres det for bokført goodwill (som ikke er formuesskattepliktig) på 149,5 millioner USD, utsatt skattefordel på 23,6 millioner USD og betalbar skatt på 20,2 millioner USD, blir et anslag på formuesverdien om selskapet ikke var børsnotert ca. 1 milliard kroner. Formuesverdien på den børsnoterte aksjen er 10 ganger høyere – bare fordi selskapet er børsnotert! Hvor er nøytraliteten?
Pensjonssparing er viktig når vi skal finansiere mer av våre egne pensjoner. Den som sparer i etablerte pensjonsordninger eller med egen individuell pensjonssparing etter skatteloven (IPA) slipper formuesskatt. Den som sparer til sin pensjon gjennom kjøp av utleieleilighet må betale formuesskatt. Dette er ikke nøytralitet – det er innlåsning.
… og utlendingene
Er det skatteevne de mangler – siden de ikke behøver å betale formuesskatt på norske aksjer. Eller ønsker vi at norske børsnoterte selskaper skal forbeholdes utlendinger? Norge har stadig utfordret EØS avtalen i forsøk på å beskatte utlendinger hardere enn nordmenn. Men når det kommer til formuesskatten er det motsatt? Og gir det større skatteevne om man har aksjer i et utenlandsk ikke børsnotert selskap? Aksjene i slike selskaper verdsettes nemlig til antatt omsetningsverdi, mens vi for norske ikke børsnoterte aksjers del bruker prinsipper som gir langt lavere verdi.
Politikerne må avslutte debatten
Inntil politikerne adresserer problemene med ulik verdsetting og unntak for betydelige formuesverdier vil debatten vedvare. Men finnes den politiker som har ryggrad rakere enn en glassmanet og tør si at en krone er en krone uavhengig av om den er plassert i konsesjoner, i alle slags aksjer eller pensjonssparing? Velgergrupper som ikke er vant med formuesskatt på sin rikdom vil komme på banen. Vi vil høre fra fiskerinæringen, FOU-miljøer og gründermiljøer. Men om ikke politikerne lar seg utfordre til en slik gjennomgang av formuesskatten vil kanskje avvikling være det eneste alternativet de sitter igjen med til slutt.
