Formuesskatten reduseres ytterligere

Formuesskatten ble i 2014 redusert fra 1,1 prosent til 1 prosent. Formuesskatten foreslås nå redusert med 0,25 prosent til 0,75 prosent. I tillegg økes bunnfradraget i formuesskatten fra 1 million kroner til 1,2 millioner kroner.

Økt bunnfradrag treffer bredden, og lavere sats treffer spesielt de rikeste. Men dette er vel neppe tilstrekkelig til å øke tilgangen på norsk kapital til næringslivet, slik regjeringen tror. Dette er vel mer å regne som en nedtrapping mot avvikling av formuesskatten.

På den annen siden er det fremmet forslag om å øke verdsettelsen/ligningsverdien av sekundærboliger og næringseiendom. For denne typen boliger og eiendom er det i dag en verdsettelsesrabatt tilsvarende 40 prosent av markedsverdi. OECD har kritisert norsk boligbeskatning, og en øking av ligningsverdien er vel et forsøk på å imøtekomme kritikken.

Forslaget går ut på å redusere verdsettelsesrabatten for næringseiendom og sekundærboliger utover den først anskaffede sekundærboligen til 20 prosent. Dette betyr at man fortsatt skal kunne eie én sekundærbolig med dagens verdsettelsesrabatt på 40 prosent. Dersom man eier flere sekundærboliger, er det altså den først anskaffede sekundærboligen som fortsatt skal ha 40 prosent verdsettelsesrabatt.

Nedtrapping av skattefradrag for pensjonister mot ny uføretrygd

Det foreslås at skattefradraget for AFP- og alderspensjonister trappes ned, disse får i dag et eget skattefradrag som er behovsprøvd mot samlet pensjonsinntekt og trekkes direkte fra i skatten.

Nedtrappingen av skattefradraget foretas som følge av at Stortinget har vedtatt ny uføretrygd fra 2015 som skal erstatte dagens uførepensjon.

Forslaget vil ikke innebære merkbare endringer for dagens uførepensjonister fordi det i realiteten er en videreføring av gjeldende regler. Endringen har til hensikt å motvirke at personer i alderen 62-67 år søker seg mot uføreytelser fremfor alderspensjon.

Fjerning av skatteklasse 2 for ektepar

I 2014 reduserte regjeringen fordelen med å bli lignet i skatteklasse 2, denne reduksjonen er nå fulgt opp med forslag om å fjerne skatteklasse 2 for ektepar.

Som hovedregel lignes alle skattytere hver for seg i skatteklasse 1. Dersom det samlet sett gir lavere skatt har ektefeller mulighet til å bli lignet under ett i skatteklasse 2. Fordi personfradraget er større i skatteklasse 2 enn i skatteklasse 1 vil det være skattemessig gunstig å bli lignet i skatteklasse 2 dersom den ene ektefellen har for lav inntekt til å få utnyttet sitt eget personfradrag.

Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å fremme likestilling og bidra til integrering. Skattefordelen med skatteklasse 2 er ansett å svekke arbeidsinsentivene til mange hjemmeværende fordi skattefordelen forsvinner dersom den hjemmeværende begynner i lønnet arbeid. Dette forslaget ble fremmet for 2014 og, men fikk ikke støtte av støttepartiene.

Skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold – normrenten økes

For å sikre at rimelige lån i arbeidsforhold fordelsbeskattes ønsker regjeringen å øke normrenten slik at den samsvarer bedre med den ordinære renten på boliglån. Normrenten foreslås økt med 0,25 prosent.

Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby på lån til arbeidstaker uten at fordelen anses som skattepliktig.

Arbeidsgiver som yter lån til ansatte hvor renten er lik eller høyere enn normrenten, vil fortsatt ikke behøve å innberette noen skattepliktig fordel for ansatte med lån.