Oppbevaringstiden for primærdokumentasjon ble redusert fra 10 til 5 år fra 1. januar 2014, men pga. overgangsregler til bokføringsloven ble i realiteten oppbevaringstiden 10 år for det meste av dokumentasjonen. Departementet foreslår nå at oppbevaringstiden faktisk reduseres til fem år, med følgende unntak:

  • Dokumentasjon for kreditfradrag etter sktl. § 16-20 flg. er 10 år (§ 16-25)
  • Dokumentasjon for kontrollerte transaksjoner iht. lign.l. § 4-12 er 10 år

Krav til dokumentasjon av kontrollerte transaksjoner gjelder for transaksjoner både mellom norske og utenlandske selskaper.

Krav til 10 års oppbevaring forstås slik at det kun er relevant dokumentasjon etter de nevnte bestemmelsene, som skal oppbevares i 10 år. Oppbevaringstiden for primærdokumentasjon vil derfor følge bokføringsloven (fem år). Det foreligger ikke noen analyse av nødvendigheten av slik utvidet oppbevaringstid, dvs. en statistikkoversikt over hvor mange saker Skatteetaten håndterer hvor de henter inn dokumentasjon som er eldre enn fem år. Vi vil tro at behovet er begrenset.

Departementet foreslår at skatte- og avgiftsmyndighetene kan pålegge lengre oppbevaringstid når det av kontrollhensyn er saklig grunn for dette. Slikt pålegg skal bero på en konkret vurdering og skal kun gis i forbindelse med kontroll av bokføringspliktige som er skatte- og avgiftspliktige. Det skal gis anledning til å påklage et slikt pålegg.