– Vi trenger en arbeidsmiljølov som er mer moderne og tilpasset dagens arbeidsliv. Derfor foreslår regjeringen flere endringer som gir økt fleksibilitet og arbeidstakere økt innflytelse over egen arbeidshverdag, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson da forslaget ble presentert sist fredag. Det er snakk om «forsiktige oppmykninger» som skal ta høyde for variasjoner i arbeidssituasjon og familiesituasjon.

Lovforslagene var på høring fra 25. juni og innspillene fra høringen har deretter blitt behandlet i arbeidsdepartementet som grunnlag for regjeringens endelige innstilling til Stortinget. Det gjenstår å se om Stortinget vedtar disse forslagene uten ytterligere endringer.

Alder (§ 15-13 a)

Det foreslås å heve den generelle aldersgrensen fra 70 til 72 år.

En partssammensatt arbeidsgruppe skal vurdere tilpasninger i arbeidslivet med sikte på å kunne heve aldersgrensen til 75 år. Det må derfor forventes å kunne komme ytterligere justeringer i aldersgrensen fremover.

Det foreslås innført en regel om at lavere aldersgrense skal kunne fastsettes når det er nødvendig av hensyn til helse eller sikkerhet.

Generell bedriftsintern aldersgrense skal ellers ikke legges lavere enn 70 år, og det foreslås lovfesting av de vilkår som gjelder etter domstolenes praksis i dag for bedriftsinterne aldersgrenser. Bedriftsintern aldersgrense skal i tillegg drøftes med de tillitsvalgte. 

Det er gitt uttrykk for at overgangsregler er aktuelle for bedriftsintern aldersgrense som er nedfelt lovlig i tariffavtale. Aldersgrense på slikt grunnlag vil dermed trolig vil bli stående til tariffavtalen utløper, maksimalt 3 år. I bedrifter uten tariffregulering av aldersgrensen vil nok sannsynligvis de nye reglene gjelde fullt ut fra første dag, men departementet indikerer at de vil vurdere å utsette ikrafttredelsen for denne lovendringen slik at arbeidsgivere får inntil ett år til å forberede seg på konsekvensene av ny aldersgrense.

Arbeidstid – gjennomsnittsberegning (§ 10-5)

Adgangen til å avtale gjennomsnittsberegning av arbeidstid (§ 10-5) foreslås utvidet slik at det individuelt kan avtales inntil 10 timer daglig arbeidstid som alminnelig arbeidstid på enkeltdager. Lokal tariffavtalehjemmel foreslås utvidet fra 10 til 12,5 timer. Midlertidig ansatte etter den nye forslåtte ordningen skal ikke inngå i gjennomsnittsberegningsordning på individuell avtalebasis, bare etter kollektivt nedfelt ordning.

Overtidsreglene (§ 10-6)

Det foreslås utvidelse av lovlig overtidsarbeid på kort sikt. Det blir dermed anledning for alle til å arbeide overtid inntil 12 timer i løpet av 7 dager og 30 timer i løpet av 4 uker. Grensen på 200 timer per år beholdes uten endringer.

Ved lokal tariffavtale kan grensene utvides til 20 timer i løpet av 7 dager og 50 timer i løpet av 4 uker. Grensen på 300 timer per år beholdes uendret.

Arbeidstilsynet får anledning til å tillate samlet overtidsarbeid med inntil 25 timer i løpet av syv dager og 200 timer i løpet av 26 uker.

Samlet arbeidstid (§ 10-8)

Total samlet arbeidstid begrenses som før til 13 timer per døgn og 48 timer i løpet av 7 dager, og denne siste kan gjennomsnittsberegnes over 8 uker. Det innføres imidlertid en tilleggsbegrensning for gjennomsnittsberegningstilfellene slik at ingen enkelt uke skal overstige 69 timers samlet arbeidstid.

Søndagsfri

Det justeres krav om fri hver tredje søn-/helgedag til hver sjette søn-/helgedag i § 10-8 (4) som minimum i de tilfeller det er individuelt avtalt arbeidsordning som berører søn- og helgedager. Den generelle forbudt mot arbeid på søn- og helgedager endres til motsatt utgangspunkt om at arbeid på slike dager er tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig.

Beregning av arbeidstid ved beredskapsvakt (§ 10-4)

Dagens regel om at minst 1/5 av vakttiden skal regnes som arbeidstid justeres til at mellom 1/8 og 1/5 av vakttiden skal regnes som arbeidstid etter en konkret vurdering av hvor belastende vaktene er.

Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang om arbeidstidsordning

Arbeidstilsynets adgang til å gi dispensasjon til alternative arbeidstidsordninger utvides slik at arbeidstilsynets myndighet ikke lenger skal være begrenset av tariffpartenes muligheter for å avtale ordningen. Dette skjer ved at § 10-12 (8) oppheves.

Innleiers solidaransvar (§ 14-12 c)

Innleiers solidaransvar overfor innleide blir presisert til også å omfatte de innleides rettigheter etter tariffavtaler som utleier av bundet av i forhold til de innleide.

Fagforeningenes søksmålsrett

Fagforeningenes søksmålsrett om ulovlig innleie oppheves ved endringer i § 17-1 og 17-4. Dermed er det bare den innleide som selv mener han eller hun er ulovlig innleid som kan reise krav for domstolene.

Straff (kapittel 19 og allmengjøringsloven)

  • Straffene heves i arbeidsmiljøloven fra tre måneder til inntil ett år, og fra to til inntil tre år ved straffskjerpende omstendigheter.
  • Det innføres fengselstraff i inntil ett år ved brudd på allmenngjøringsloven, og tre år ved grove brudd på allmenngjøringsloven. Medvirkning blir også straffbart, men ikke for arbeidstaker.
  • Konsekvensene av disse straffskjerpelsene innebærer også at politiet får muligheter for å benytte fengsling, ransaking og avlytting i flere saker og dermed kunne effektivisere håndhevelsen av straffebestemmelsene.
  • Samtidig fjernes straffesanksjonen for vesentlige deler av arbeidsmiljøloven som hittil har vært underlagt straffesanksjoner, bl.a. kapittel 8, 12, 13, 15, 16 og deler av kapittel 14. I praksis har disse straffehjemlene vært «sovende» og ikke i praktisk bruk.