Hvilke rettigheter har jeg som aksjeeier i selskapet? For hver aksje du kjøper øker dine økonomiske rettigheter i et aksjeselskap. Med økonomiske rettigheter regnes f.eks. rett til utbytte, tilbakebetaling ved kapitalnedsettelse, fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse, fusjons- og fisjonsvederlag osv. Økt eierskap i et aksjeselskap har også andre virkninger, som inntrer trinnvis ved at ditt eierskap overstiger ulike terskler for din andel av aksjene og stemmene i selskapet. Dette gjelder særlig den innflytelsen man får i selskapet ved at man kan stemme med en viss prosent av selskapets aksjer og stemmeretter på generalforsamling. 

Rettigheter som tilkommer alle aksjonærer 

Alle aksjonærer er sikret visse grunnleggende rettigheter i et aksjeselskap. For det første skal alle aksjer som utgangspunkt gi lik rett i selskapet, herunder like økonomiske rettigheter, jf. ovenfor. 

Videre har alle aksjonærer rett til å møte på generalforsamling, krav på informasjon om saker som skal behandles på generalforsamling og rett til å anlegge ugyldighetssøksmål for ulovlige generalforsamlingsbeslutninger. 

En liten aksjonær har altså visse minoritetsrettigheter som skal beskytte mot misbruk fra majoriteten. Alene vil imidlertid en liten aksjonær ikke ha noen innflytelse av betydning når det gjelder selskapets drift. 

En aksjonær som har 10 % eller mindre av selskapets aksjer og stemmer, kan kreve at en aksjonær som har 90 % eller mer, innløser minoritetsaksjonærens aksjer i selskapet. Motsvarende rett er gitt til aksjonær som eier 90 % eller mer til å innløse minoritetsaksjene i selskapet.  I begge tilfeller skal minoritetsaksjonæren ha erstattet virkelig verdi for aksjene. 

10 % eller mer av selskapets aksjekapital 

Dersom du eier aksjer som tilsvarer 10 % eller mer av selskapets aksjer (uavhengig av stemmerett), har du mer formell makt i selskapet. Man omfattes da av regler som skal gi vern til minoritetsaksjonærer som alene eller til sammen er av en viss størrelse. 

Dette gjelder for eksempel:

  • Rett til å kreve avholdt ekstraordinær generalforsamling.
  • Rett til å kreve rettens kjennelse om granskning av selskapet.
  • Rett til å begjære tingretten om at det oppnevnes en revisor i tillegg til selskapets øvrige revisorer.
  • Rett til å begjære at tingretten fastsetter et høyere utbytte enn det som er fastsatt av generalforsamlingen.
  • Rett til, på enkelte vilkår, å ta ut erstatningssøksmål på selskapets vegne og i dets navn.

Heller ikke som eier av 10 % av aksjene har man noen innflytelse over selskapets drift av betydning, men man får mer håndfaste verktøy for å reagere mot majoritetens eventuelle misbruk av myndighet. 

Mer enn 1/3 av aksjene og/eller stemmene – negativ kontroll

En aksjonær som eier mer enn 1/3 av aksjene eller kontrollerer mer enn 1/3 av stemmene har negativ kontroll. Det vil si at man kan blokkere beslutninger i generalforsamling som krever 2/3 eller mer av stemmene og aksjene i selskapet, jf. nedenfor. 

Mer enn 50 % av stemmene – kontroll på selskapet 

Med mer enn 50 % av stemmene har man kontroll over styret og alle andre beslutninger som krever alminnelig flertall i generalforsamlingen, herunder utbytte. En eller flere aksjonærer som kontrollerer mer enn 50 % av stemmene kan derfor styre selskapet effektivt. 

Dette medfører at flertallet har en sterk stilling overfor mindretallet, og det er selvsagt en mulighet for at flertallsmakten kan brukes til skade for minoriteten. 

2/3 eller mer av aksjene og stemmene i et selskap 

For å kunne avgjøre mer grunnleggende spørsmål, kreves det et kvalifisert flertall på generalforsamlingen. Dette gjelder f.eks. for følgende viktige spørsmål:

  • Endring av selskapets vedtekter
  • Kapitalforhøyelser og kapitalnedsettelser
  • Bruk av finansielle instrumenter
  • Fusjon og fisjon
  • Tilbakekjøp av egne aksjer
  • Omdanning
  • Oppløsning 

Et forslag som krever kvalifisert flertall, må ha tilslutning fra to tredjedeler av både de avgitte stemmer og av aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen. 

Når loven oppstiller et krav om kvalifisert flertall, innebærer det samtidig at et mindretall av aksjonærene får en «vetorett». Aksjonærer som representerer en tredjedel av stemmene eller aksjekapitalen på generalforsamlingen kan forhindre at forslaget blir vedtatt. 

90 % eller mer 

I andre, mer spesielle saker, kreves det et enda større flertall før et forslag blir vedtatt. Minoriteten som får en «vetorett» mot tiltaket, blir dermed tilsvarende mindre. 

Som nevnt ovenfor har en aksjonær som eier 90 % eller mer aksjer og stemmer i et selskap rett til å overta aksjene til minoritetsaksjonær som eier en tidel eller mindre av selskapets aksjer og stemmer. 

Innføring av krav om samtykke og forkjøpsrett ved overdragelse krever mer enn 90 % tilslutning fra den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen samt 2/3 stemmeflertall. 

Noen få saksområder krever også enstemmig tilslutning fra samtlige aksjonærer før et forslag blir vedtatt. Dette er stort sett inngripende saker hvor prinsippet om lik rett for alle aksjer tilsier at alle aksjonærene har «vetorett». 

Regulering av innflytelse og økonomiske rettigheter 

Ofte vil det være behov for å spesialregulere innflytelse og økonomiske rettigheter i aksjeselskaper ved hjelp av vedtekter og aksjonæravtaler. Hensikten vil være å fravike og/eller supplere aksjelovens løsninger. Her vil behovet variere fra selskap til selskap basert på aksjonærsammensetning og øvrige forhold. 

I vedtektene kan det bl.a. besluttes at flertallskrav på generalforsamling skal avvike fra aksjeloven eller at ingen aksjonærene skal kunne stemme for mer enn en viss andel av stemmene på generalforsamling. Videre kan det vedtektsfestes at aksjer skal inndeles i ulike klasser som har ulike stemmerett og ulik rett til utbytte. 

Aksjonærrettigheter kan også reguleres i såkalte aksjonæravtaler mellom noen eller alle aksjonærene. Dette forekommer relativt hyppig og anbefales i stor grad ettersom aksjonærene da gis anledning til å «skreddersy» ordninger som ikke aksjeloven tar høyde for.