Dagens Næringsliv omtaler den 27. februar 2015, et søksmål mot tidligere styremedlemmer i Thule Drilling. Det er Nordic Trustee som har tatt ut søksmålet på vegne av obligasjonseiere som hadde lånt 179 millioner dollar til selskapet. Det er fremsatt krav om erstatning på inntil 179 millioner dollar. Det må utvilsomt være svært ubehagelig å ha et slikt krav hengende over seg. Saken er berammet for behandling i Oslo tingrett i oktober 2015. Det er ikke usannsynlig at en dom i saken vil ankes av tapende part, så det kan ta lang tid før vi får vite utfallet av denne konkrete saken. 

Påtar man seg et styreverv i et aksjeselskap, påtar man seg også en rekke plikter og et stort ansvar. Trår man feil, eller sover i timen, kan det få renommémessige konsekvenser og i verste fall føre til både erstatningsansvar og straffansvar. Det er derfor vesentlig å være klar over de plikter som følger av aksjeloven, og hva de løpende innebærer under utøvelse av styrevervet. 

Det reises stadig oftere erstatningskrav mot styremedlemmer, og en rekke saker fører til fellende dom. Krav er særlig aktuelt og relevant etter at selskap har gått konkurs, men fremmes også i andre tilfeller. 

Etter aksjeloven kan et aksjeselskap, en aksjonær eller «andre» kreve at et styremedlem erstatter skade vedkommende i egenskap av å være styremedlem – forsettlig eller uaktsomt – har påført vedkommende. Ansvar forutsetter

  • at en aktsomhetsnorm er brutt – for eksempel brudd på styremedlemmers plikter etter aksjeloven;
  • at styremedlemmet kan lastes for bruddet – styremedlemmet har vært forsettlig eller grovt uaktsom ved sin handling eller unnlatelse;
  • at noen er påført et økonomisk tap;
  • at det er såkalt adekvat årsakssammenheng mellom det økonomiske tapet og styremedlemmets handling eller unnlatelse. 

I utgangspunktet stilles det samme minimumskrav til styremedlemmers virke, uavhengig av om man er profesjonell styregrossist, representant for de ansatte, styremedlem i familiebedriften, enestyre i eget selskap eller stiller opp som en vennetjeneste. Det kan imidlertid stilles skjerpede krav i noen tilfeller, for eksempel for styrets leder og for medlemmer med særskilt kompetanse. 

Styrets plikter er regulert en rekke steder i aksjeloven, og spenner over et vidt felt. Overordnet gjelder at forvaltningen av selskapet hører under styret, og selskapets virksomhet skal organiseres på forsvarlig måte. Videre skal styret holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og påse at blant annet regnskaper og formuesforvaltning er underlagt betryggende kontroll. Det gjelder særskilte plikter knyttet til krav om at selskapet til en hver tid skal ha forsvarlig egenkapital og likviditet, og styret har handleplikt ved tap av egenkapital. Dette er bare en liten del av styrets plikter. 

Det kom flere domsavgjørelser i 2014 som klart viser at det ikke er risikofritt å sitte i styret i et selskap, og som synliggjør ansvaret og noen mulige fallgruver som styremedlem. To av disse omtales nedenfor. 

Dom fra Borgarting lagmannsrett 19. desember 2014: Et selskap som drev transportvirksomhet begjærte oppbud i september 2012. Selskapet hadde i 2009 inngått avtale med et verksted om reparasjoner og service på lastebilene selskapet disponerte. Erstatningskravet knyttet seg til tjenester bestilt sent 2010/tidlig 2011. Lagmannsretten fant at selskapet på dette tidspunktet hadde tapt sin egenkapital, og at styret i selskapet derfor hadde hatt handleplikt etter aksjeloven. I dommen skrives at styrets leder (som også var daglig leder) var godt kjent med den økonomiske situasjonen, og det var ingen holdepunkter for at styret høsten 2010 tok konkrete initiativ for å styrke egenkapitalen og likviditeten. Retten fant at styret derfor utsatte kreditorene for en uforsvarlig tapsrisiko. Retten fant det var illojalt og uforsvarlig å kjøpe verkstedtjenestene på kreditt i en situasjon der selskapet åpenbart var insolvent, og hvor styret måtte forstå at det var en stor risiko for at fakturaene ikke ville bli betalt. Retten fant derfor at styreleder kunne holdes erstatningsansvarlig både for brudd på styrets handleplikt etter aksjeloven og for brudd på lojalitetsplikt i kontraktsforhold. Verkstedet ble påført et økonomisk tap, og det var årsakssammenheng mellom tapet og styreleders handlinger. Styreleder ble derfor holdt personlig ansvarlig for det tapet verkstedet ble påført. 

Dom fra Borgarting lagmannsrett 28. august 2014: En kvinne var deleier og daglig leder i et aksjeselskap som drev en butikk for salg av klær og utstyr til barn. Kvinnen var en periode i 100 % permisjon, senere 50 %, som følge av barns sykdom. Etter å ha vært tilbake i 50 % stilling en kortere periode, sendte selskapet varsel om permittering fra stillingen som daglig leder. Kvinnen tok ut søksmål mot selskapet og styrets leder for blant annet usaklig permittering og brudd på aksjeloven. Før saken kom opp i tingretten, hadde selskapet begjært oppbud. Kravet mot selskapet ble frafalt, og saken kun ført mot styreleder. Retten kom til at selskapet hadde saklig grunn til å foreta en permittering, men styreleders beslutning om at det var kvinnen som skulle permitteres, og ikke andre ansatte, var ikke basert på en reell og saklig utvelgelse. Dette førte til at retten mente det forelå erstatningsansvar for styrets leder. 

Det er utvilsomt risiko knyttet til å sitte i et styre. Det personlige ansvaret, også økonomisk og prestisjemessig, kan bli stort, hvis man ikke følger med og oppfyller aksjelovens krav som styremedlem. I en rekke av sakene hvor det tas ut søksmål, og også i tilfeller hvor det ender med fellende dom, vil styremedlemmene føle og mene at de ikke kunne ha gjort mye annerledes. Det er selvfølgelig vanskelig å sikre seg mot å bli utsatt for urettmessige krav. Når det gjelder et faktisk ansvar, er det likevel i prinsippet i stor grad opp til en selv å bestemme om og hvor stor risiko man utsetter seg for ved å innta en bevisst holdning til det ansvar som følger ved vervet og de regler styret er underlagt. I tillegg kan det utvilsomt være fornuftig å tegne styreansvarsforsikring, som en ytterligere beskyttelse mot det økonomiske ansvaret som kan inntre.