Utvalget foreslår å opprettholde dagens ordning med saldoavskrivning som en hovedregel og lineære avskrivninger for bestemte typer driftsmidler. Utvalget foreslår å overføre personbiler til en ny saldogruppe og å avvikle startavskrivninger i saldogruppe d. Utover dette blir det ingen endringer i klassifiseringen, men utvalget mener det er behov for en grundig vurdering av avskrivningsreglene i petroleumsvirksomheten (dette ligger utenfor utvalgets mandat).

Utvalget mener at avskrivningene bør følge det økonomiske verdifallet, og foreslår flere reduksjoner i avskrivningssatsene. For nærmere opplysninger om forslag til endrede avskrivningssatser vises det til NOU 2014:13 s. 259.

Det kan vel konstateres at skattemessige avskrivninger aldri vil bli helt sammenfallende med økonomisk verdifall. Med en avskrivningssats på 15 % blir skattemessig restverdi for personbiler ca. 61,4 % etter tre år, mens den økonomiske restverdien er i intervallet 45 – 55 %. Mange bedrifter har som policy å skifte ut bilene vært tredje år. Dette har ikke utvalget tatt hensyn til – og de har vurdert verdifallet over en antatt levetid på 12 år. For en del eiendeler (typisk shipping) har konjunkturer stor betydning for det økonomiske verdifallet. Dette er heller ikke vurdert av utvalget.

Utvalget har vurdert men ikke foreslått endringer i avskrivninger for immaterielle eiendeler, aktivering av FoU og nedre grense for aktivering og avskrivning. Ved innføring av saldoreglene i 1984 var nedre grense for aktivering kr 10 000. Denne ble forhøyet til kr 15 000 i 1992. Vi vil tro at forenklingshensyn tilsier at denne grensen bør heves.

Utvalget har ikke vurdert asymmetri mellom regnskapsmessig og skattemessig aktiveringsregler. F.eks. kan byggelånsrenter aktiveres regnskapsmessig og utgiftsføres skattemessig. Dersom det var sammenfallende regler for aktivering, vil vi tro at dette vil være ressurssparende for både skattyterne og Skatteetaten.