Scheelutvalget foreslår en strammere rentefradragsbegrensningsregel for å hindre utflytting av selskapers overskudd som opptjenes i Norge, til land med lavere skattesatser. Slik overskuddsflytting er uheldig, da den uthuler det norske skattegrunnlaget og er konkurransevridende. Stoltenberg regjeringen innførte på slutten av sin periode en rentefradragsbegrensningsregel, som er endret flere ganger før dagens regel ble lovfestet og trådte i kraft fra 1. januar 2014.

Dagens begrensningsregel er av utvalget foreslått endret, for å motvirke overskuddsflytting på en mer effektiv måte. Endringene består i at resultatstørrelsen som fradragsrammen beregnes ut fra, endres fra en skattemessig EBITDA til EBIT. I tillegg er det foreslått at både interne og eksterne renter skal inngå i rentebegrensningen, samt at terskelverdien foreslås redusert fra dagens kr 5 millioner til kr 1 million. Endringer i fremføringsretten er ikke nevnt.

Utvalgets forslag innebærer en betydelig innstramming av dagens rentefradragsbegrensningsregel, slik at den avskjærer en større andel av rentefradragene. Dette oppnås primært ved en reduksjon av terskelverdien, i tillegg til at fradragsrammen er foreslått endret til 45 % av overskuddet før netto rentekostnader (EBIT).

Til forskjell fra dagens regler foreslår utvalget at resultatstørrelsen beregnes uten fradrag for avskrivninger. En sjablonregel som beregner netto rentekostnader basert på en resultatstørrelse, er mer målrettet for å motvirke overskuddsflytting og kan gi redusert motiv til gjeldsfinansiering. For selskaper uten avskrivninger vil det nye forslaget gi samme fradragsramme som etter dagens regler. For selskaper med store avskrivninger vil det imidlertid kunne ha stor betydning om beregningsgrunnlaget baseres på EBITDA eller EBIT. Utvalgets forslag vil kunne motvirke at selskaper som rammes av begrensningen kan motiveres til å vri investeringene sine mot driftsmidler med høye avskrivningssatser.

Dersom den foreslåtte reduksjon i terskelbeløpet vedtas av Stortinget, vil flere selskaper rammes av begrensningen enn etter dagens regler. Selskaper med høy belåningsgrad og/eller store avskrivningssatser vil bli hardest rammet slik forslaget etter Scheelutvalgets rapport er utformet.