I dag ble NOU 2014:13 «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi» presentert av det såkalte Scheel-utvalget. Det har de siste dager vært flere lekkasjer om innholdet i utredningen i media, men det er likevel på sin plass med en oppsummering av hovedtrekkene i utvalgets forslag til fremtidig skattesystem i Norge.

Vi legger merke til at Scheel-utvalget ikke foreslår radikale endringer i form av nye modeller for selskapsbeskatningen og skattesystemet, men at utvalget foreslår å bygge videre på de grunnsteiner som ble lagt i skattereformen i 1992. Hovedprinsippene for utvalgets forslag er således fortsatt at det skal være brede skattegrunnlag og lave satser, og at likebehandlingen mellom selskapsinntekter og lønnsinntekter søkes opprettholdt.

Ut over dette har utvalget lagt frem to ulike forslag til endringer, hvor forslag 1 er provenynøytralt og forslag 2 inneholder skattelettelser på samlet 15 mrd. kroner.

Begge forslag inneholder en reduksjon av skattesatsen for selskapsinntekter fra 27 % til 20 %, og inneholder en tilsvarende reduksjon i skattesatsen for alminnelig inntekt fra lønnsinntekter. For å opprettholde likheten mellom selskapsinntekter og lønnsinntekter innebærer dette at skatt på eierinntekter må økes. Videre foreslås et nytt system for progressiv beskatning av lønnsinntekter (toppskatt).

Utvalget foreslår å dekke inn øvrig provenytap fra tilstramninger i både selskapsbeskatningen og personbeskatningen, samt endringer i merverdiavgiften – særlig innenfor finanssektoren. Et viktig poeng er også opprettholdelsen av formuesskatten i en noe omarbeidet utgave og et generelt økt skattetrykk mot fast eiendom – både for næringseiendom og boligeiendom.

Forskjellen mellom det provenynøytrale forslaget og forslaget som gir skattelettelser, er i hovedsak at forslaget med skattelettelser gir reduksjoner i inntektsbeskatningen for personer (dvs. skatt på arbeid) og mindre økning av skatt på eierinntekter enn det det provenynøytrale forslaget legger opp til.    

Konkrete om forslag til endringer innenfor næringsbeskatningen, nevner vi kort hovedforslagene om strammere rentefradragsbegrensningsregler for selskaper, en lovfesting av omgåelseslæren for å motvirke overskuddsflytting, kildeskatt på renter og royalty som betales ut av Norge, ulike endringer i fritaksmodellen for aksjeinntekter i selskapsforhold, nye avskrivingsregler og betydelige forslag til utvidelse av merverdiavgiftsreglene.

Den politiske debatten omkring Scheel-utvalgets utredning har allerede startet, og det blir spennende å se i hvilken grad utredningen vil påvirke politikernes forslag og vedtak om lovendringer i skattereglene. Selv om Scheel-utvalget har presisert at de kun kommer med forslag vil nok de internasjonale kapitalbevegelser og trender til slutt også bli styrende for de norske politikeres tilnærming til skattelovgivningen.