Regjeringen Stoltenberg II nedsatte 15. mars 2013 et ekspertutvalg for å vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen. Den 2. desember 2014 la Scheel-utvalget frem sin innstilling. Innstillingen vil bli sendt på høring før Regjeringen tar stilling til hvilke lovendringsforslag som skal fremmes.

Utvalget mener Norge i store trekk har et godt skattesystem. Skattereformene i 1992 og 2006 bidro til et bredere skattegrunnlag og en mer ensartet beskatning av ulike inntekter. Etter utvalgets oppfatning er det viktig å bygge videre på de prinsippene som er søkt ivaretatt i inntektsbeskatningen i Norge, blant annet likebehandling av ulike eierformer, sparing og investering, samt en ensartet beskatning av arbeidsavkastning.

Utvalget har først og fremst vurdert hvordan bedriftsog kapitalbeskatningen bør utformes som følge av økt mobilitet av kapital og eierskap over landegrensene.

Utvalget har lagt frem ett provenynøytralt forslag og ett forslag med skattelettelser på NOK 15 mrd. 

Det har blitt lagt vekt på at forslagene samlet sett skal bidra til et mer robust og effektivt skattesystem. Overordnet innebærer utvalgets forslag at det legges mindre vekt på selskapsskatt og personlige inntektsskatter, og større vekt på konsumskatter og skatt på fast eiendom. Forslagene er i korte trekk som følger:

SELSKAPSSKATTEN 

  • Utvalget foreslår at gjeldende selskapsskattemodell videreføres, med fradragsrett for renter og ikke for egenkapitalkostnader.
  • Satsen for selskapsskatt reduseres fra 27 pst. til 20 pst.

GRENSEOVERSKRIDENDE AKSJEINNTEKTER

For å bidra til likebehandling av norske eieres investeringer innenlands og utenlands foreslår utvalget at:

  • Fritaksmetoden avskjæres for utbytter der det utdelende utenlandske selskapet har fått fradrag for utdelingen.
  • Kravet til eierandel og eiertid ved investeringer i normalskatteland utenfor EØS oppheves.
  • Aksjonærmodellen ikke skal gjelde for aksjeinntekter fra selskap etablert utenfor EØS. For selskap etablert i EØS foreslås det et krav til at det utdelende selskapet skal være reelt etablert og drive reell økonomisk virksomhet i EØS for at aksjonærmodellen skal få anvendelse.
  • Kildeskatt på utbytte bare ilegges aksjonærer hjemmehørende i lavskatteland.
  • Grensen i lavskattelanddefinisjonen heves fra 2/3 til 3/4 av norsk effektiv skatt. Dette vil ha betydning både for NOKUS beskatning og ved anvendelse av fritaksmetoden.

TILTAK MOT OVERSKUDDSFLYTTING

Utvalget anser det uheldig at internasjonale selskaper kan flytte overskudd som opptjenes i Norge til land med lavere skattesatser, og foreslår tiltak for å redusere mulighetene for skattemessige tilpasninger. Utvalget fremmer følgende forslag:

  • Innføre kildeskatt på renter og royalty.
  • Innføre regler for å motvirke uheldige virkninger av hybride arrangementer.
  • Lovfeste den ulovfestede gjennomskjæringsnormen.
  • Lovfeste at alle norsk-registrerte selskaper alltid skal anses skattemessig hjemmehørende i Norge.
  • Å utvide skattyters opplysningsplikt til også å omfatte eierskap i utlandet.
  • En plikt for alle selskaper til å levere elektronisk selvangivelse.

RENTEBEGRENSNINGSREGLENE

Utvalgets flertall anbefaler at den resultatbaserte sjablongregelen for begrensning av fradragsretten for rentekostnader på lån mellom nærstående videreføres, men med innstramninger. Utvalget fremmer følgende forslag:

  • Rentebegrensningsregelen skal omfatte alle rentekostnader som påløper, både ved lån fra nærstående og ved lån fra eksterne långivere.
  • Rentebegrensningsregelen baseres på selskapets alminnelig inntekt etter avskrivninger (tilnærmet EBIT).
  • Fradragsrammen økes fra 30 pst. til 45 pst. av EBIT.
  • Terskelbeløpet for rentebegrensningsregelen senkes fra NOK 5 millioner til NOK 1 million av netto rentekostnader.

AVSKRIVNINGSREGLENE

For å redusere vridningene i selskapsskatten mener utvalget at avskrivningene i størst mulig grad må avspeile det økonomiske verdifallet.

Saldoavskrivning videreføres som hovedregel for skattemessige avskrivninger. Utvalget fremmer følgende forslag:

  • Adgangen til startavskrivning i saldogruppe D (personbiler, maskiner, inventar mv.) oppheves.
  • Avskrivningssatsen for personbiler reduseres fra 20 pst. til 15 pst. Forslaget dekker personbiler som erverves etter at lovendringen tår i kraft.
  • Avskrivningssatsen for saldogruppe E (skip, rigger, fartøy mv.) reduseres fra 14 pst. til 10 pst.
  • Avskrivningssatsen for hoteller, bevertningssteder og losjihus reduseres fra 4 pst. til 2 pst.
  • Avskrivningsreglene for immaterielle driftsmidler videreføres.
  • Gjeldende regler om aktiveringsplikt for kostnader til forskning og utvikling videreføres.
  • Grensen for direkte utgiftsføring på NOK 15 000 videreføres.

Utvalget har bedt Finansdepartementet vurdere avskrivningssatsene for drosjer og om det er behov for å heve brukstidskravet for anlegg med førhøyet sats i saldogruppe H (bygg, anlegg hoteller mv.).

FINANSIELL SEKTOR

Utvalget foreslår at beskatningen av finansiell sektor blir mer lik andre sektorer ved å:

  • Oppheve merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester.
  • Innføre avgift på margininntekter.

INNTEKTSSKATT FOR PERSONER

Dagens ordning med en felles skattesats på alminnelig inntekt og forholdsvis lik marginalbeskatning av eierinntekt (aksjeutbytter og -gevinst) foreslås videreført. Utvalget fremmer følgende forslag:

  • 20 pst. skatt på alminnelig inntekt.
  • Ny skatt på personinntekt som erstatter dagens toppskatt:
    • 3 pst. for inntekter mellom NOK 140 000 og NOK 206 000 kroner.
    • 6 pst. for inntekter mellom NOK 206 000 kroner og NOK 544 800 kroner.
    • 15 pst. for inntekter mellom NOK 544 800 kroner og NOK 885 600 kroner.
    • 18 pst. for inntekter over NOK 885 600 kroner.

​Forslaget reduserer marginalskatten på arbeid for de fleste skattytere.

  • Aksjonærmodellen med skjermingsfradrag beholdes.
  • Eierinntekt etableres som et eget skattegrunnlag, og beskattes med 41 pst.
  • Lån fra selskap til personlig aksjonær eller deres nærstående beskattes som utbytte.
  • Fjerning av fradrag som ikke har direkte tilknytning til opptjening av inntekt, blant annet boligsparing  for ungdom (BSU), skatteklasse 2, fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, fradrag for fagforeningskontingent, pendlerfradrag og foreldrefradrag.
  • Utvalget har ikke vurdert i hvilken grad gjeldsrentefradrag for lån til egen bolig bør begrenses.

OMLEGGING AV FORMUESSKATTEN

Utvalget mener at formuesskatten er uheldig utformet på grunn av høye satser og ulik verdsettelse av formuesobjekter og foreslår en omlegging av formueskatten innenfor en uendret provenyramme. Utvalget fremmer følgende forslag:

  • Ligningsverdien av primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom foreslås økt til 80 pst. av anslått markedsverdi.
  • Ligningsverdien av fritidseiendom foreslås doblet i påvente av et bedre verdsettingssystem.
  • Andre eiendeler (som aksjer og bankinnskudd) og gjeld foreslås verdsatt til 80 pst. av dagens verdi.
  • Bunnfradraget økes fra NOK 1,2 millioner til NOK 2,13 millioner.

Utvalget ber Finansdepartementet vurdere om verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer bør flyttes til 1. januar i ligningsåret. Videre fraråder utvalget at “arbeidende kapital” fritas for formueskatt.

BESKATNING AV EIENDOM

Utvalget går inn for å trappe ned den skattemessige favoriseringen av boliger. Som et første skritt foreslår utvalget at skattefritaket for utleie av inntil 50 pst. av markedsverdien av egen bolig blir opphevet. Eieren av boligen skal gis fradrag for kostnader med tilstrekkelig tilknytning til leieforholdet. Utvalget foreslår at departementet utreder muligheten for sjablongmessige fradrag for utleiekostnader.

Det fremmes ikke forslag om eiendomsskatt. Utvalget gir uttrykk for at dersom en i større grad skal  skattlegge fast eiendom så er det behov for en reform  av eiendomsbeskatningen, for å sikre en mer helhetlig utforming av regelverket. Utvalget er av den oppfatning at behovet for å sikre en rimelig skattebelastning enten tilsier en overgang til en statlig eiendomsskatt eller en bedre koordinering av regler mellom stat og kommune.

Utvalget påpeker at det er uheldig med ulike regler for fastsettelse av ligningsverdi for formues- og eindsomsskatteformål og foreslår at sjablongreglene for formuesskatten blir gjeldende også for eiendomsskatten.

MERVERDIAVGIFT

Utvalget mener at merverdiavgiftssystemet er lite egnet til å ivareta fordelingshensyn og støtte bestemte formål. Utvalget mener derfor at merverdiavgiften utelukkende bør ha som formål å skaffe staten inntekter.

Utvalget er av den oppfatning at det kun bør være én felles merverdiavgiftssats. En slik endring må eventuelt innfases over tid. Utvalget foreslår derfor et tosatssystem, der man beholder den generelle satsen på 25 pst, mens dagens nullsats og 8 pst. økes til 15 pst.