For Thomas Piketty spiller det sikkert ingen rolle om Bjørn Kjos selger Norwegian til Ryanair. For Norge betyr det svært mye.

Bjørn Kjos kom på defensiven hos Skavland sist fredag, men det var professor Thomas Piketty som med sin aggressivitet ødela det som kunne blitt en interessant ordveksling om den særnorske formuesskatt på eierskap i selskaper og produksjonsmidler. Et hånlig flir var alt den franske professoren kunne tilby da han ikke fikk svaret han ønsket seg på et retorisk spørsmål som ikke hadde noe med saken å gjøre.

Mens Piketty i Rød Front-stil fra 1970-årene presset Kjos på spørsmålet om størrelsen på hans “netto formue”, forsøkte Kjos så godt han kunne på engelsk å forklare at han betaler ti ganger så mye i formuesskatt som han tjener. Da Piketty fortsatte å hamre løs på samme spørsmål, prøvde Kjos på en saklig måte å få frem at hans formue var bundet opp i aksjer i et selskap som hadde fått hard medfart på børsen de siste dagene. Hans manglende evne til presist å besvare inkvisitorens spørsmål om sin netto formue, medførte at den franske kjendisprofessoren med et hånlig smil innkasserte sin seier i debatten. Han hadde fått demonstrert at rikfolk som Bjørn Kjos ikke engang vet hvor store verdier de har. Da er det bare å beskatte dem.

Det var skuffende at Piketty som har reist en interessant og relevant debatt om økonomiske forskjeller velger å misbruke sitt møte med flere hundre tusen nordiske TV-seere på denne måten. Hans retoriske spørsmål var en gedigen avsporing. Et presist svar på Norwegians børsverdi sist fredag ville snarere bekreftet enn avkreftet de skadelige virkningene av den norske eierskapsskatten.

Det er nettopp de store papirverdiene som Bjørn Kjos og andre i tilsvarende situasjon må oppgi til beskatning som er hovedproblemet med den norske formuesskatten. Jo større risiko og markedsforventninger til fremtidig verdiskaping, desto høyere skatt. Et stort problemet med denne “rikmannsskatten”  er at den må betales enten du tjener penger eller ikke. Norwegian tjener ikke penger, de taper penger. Over en milliard i minus i fjor. Under streiken har de sikkert tapt enda noen hundre millioner. Norwegian er i en vekstfase hvor selskapet ikke kan betale utbytte. Dersom Bjørn Kjos hadde stukket fingrene i Norwegians kasse for å betale den norske “Pikettyskatten” ville han blitt satt i fengsel for underslag, og selskapet gått sin sikre undergang i møte.

Piketty vil sikkert si at dette problemet kan Bjørn Kjos og andre løse ved å selge aksjer, redusere sin eierandel i selskapene de er eiere i. Det har da også skjedd. I løpet av noen år er andelen private norske eiere på Oslo børs blitt nesten halvert, mens store utenlandske kapitaleierne har økt sine eierandeler kraftig.

For en professor fra Napoleons hjemland er det sikkert ikke noe problem at en liten nasjonalstat blir marginalisert og filialisert til fordel for de store landene. For Norge er dette mer alvorlig. Over tid kan en slik utvikling føre til det motsatte av økonomisk utjevning. De best betalte jobbene og mye av den fremste kompetansen forflyttes til de landene hvor konsernspissen og det strategiske eierskapet befinner seg. De rikeste norske eierne kan flytte sin formue til utlandet hvor de slipper å betale formuesskatt – som mange har gjort – eller de kan selge sine aksjer og omplassere formuen til mer likvide og mindre risikofylte papirer. Det gjør også mange. Ikke noe av dette gir medalje i verdiskaping til Norge.

Oppbyggingen av store næringsformuer har vært et resultat av gründere og bedriftsutviklere som har utviklet megaselskaper som vi ikke kan drømme om i Norge. Flere av disse er mer verd enn alle selskapene notert på Oslo Børs tilsammen. Oppbyggingen av selskaper som Apple, Google, Facebook og Microsoft ble ledsaget av store, kursdrivende vekstforventninger som gjorde at aksjekursene steg til himmels, uten mulighet for gründerne til å ta ut utbytte som kunne betalt norsk formuesskatt. Investorhelten Warren Buffet har gjennom 50 år bygd opp det gigantiske Berkshire Hathaway uten å utbetale så mye som en cent i utbytte. Han er stor, langsiktig og stabiliserende eier i en rekke amerikanske fyrtårn bedrifter. President Obama og alle amerikanere kan prise seg lykkelig over å bo i et land som gir grobunn for verdiskaping og amerikansk eierskap. For Piketty spiller det sikkert ingen rolle om Bjørn Kjos selger Norwegian til Ryanair eller Emirates. For Norge betyr det svært mye, dersom det skjer fordi norske skatteregler gjør det mer gunstig for utlendinger enn for norske innbyggere å eie bedrifter i Norge.