Scheel-utvalgets utredning om «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi» har også elementer av betydning for næringseiendom i Norge. Hva foreslås, hvilken betydning vil forslagene ha og ikke minst; hvilken betydning vil utredningen ha for fremtiden?

Utvalgets betydning

Knapt noen NOU har fått slik oppmerksomhet som Scheel-utvalget. Utvalget ble oppnevnt av Stoltenberg-regjeringen, med tilleggsmandat av Siv Jensen – både rødgrønn og blåblå tillit. Uten det siste kunne utredningen havnet i en skuff i Finansdepartementet. Hans-Henrik Scheel, utvalgets leder, er i ettertid utnevnt til departementets øverste faste embetsmann og rådgiver for finansministeren. Han vil neppe ta avstand fra sine egne forslag.

Utredningen må derfor ventes å ha betydelig vekt i fremtidig utforming av det norske skattesystemet. Utredningen er sendt på høring til ikke mindre enn 102 institusjoner, med høringsfrist 5. april. Andre kan og inngi høringssvar til Finansdepartementet.

Næringseiendom som infrastruktur

Næringseiendom er en viktig del av nasjonens infrastruktur – ingen næringsbygg; ingen produksjon. Aktører innenfor næringseiendom blir stadig mer profesjonelle og tilpasser seg stadig mer sine brukeres behov. Dette er viktige bidrag til verdiskapning i norsk næringsliv.

Næringseiendommenes betydning ser vi på bankers, kredittforetaks og statlige låneinstitutters utlån til næringssektoren «omsetning og drift av fast eiendom». Totale utlån pr november 2014 utgjør ca 1.385 milliarder, hvorav ca 603 milliarder – nesten halvparten – er til næringseiendom.

Høyere formuesverdsetting – høyere formuesskatt på eiere

Det påstås ofte at fast eiendom underbeskattes i Norge. Også OECD har fremholdt dette. Fra 2009 ble det innført nye regler om formuesverdsettelse av næringseiendom, basert på en beregnet utleieverdi. Endringen ga større likhet og mindre tilfeldigheter i verdsettelsen. For en stor del eiendommer ble det nok også en betydelig økning i formuesverdsettelsen. Men det er langt igjen til 80% av markedsverdi, slik Scheel-utvalget foreslår. Her kan komme en betydelig skjerpelse av formuesskatten for besittere av næringseiendom.

Hotellene

En type næringseiendom som har en ekstra dimensjon i norsk infrastruktur er hoteller. Disse er et verktøy i salg av en viktig eksportartikkel; turismen. Om Scheel-utvalget følges vil hoteller få halvert sin avskrivningssats (fra 4 til 2%), og raskere komme i skatteposisjon. Det foreslås også en foreløpig dobling av laveste merverdiavgiftssats (fra 8 til 15% pst) som anvendes ved overnatting, for deretter å gå over på en felles sats for alle varer og tjenester på 25%. Den drahjelpen hotellnæringen fikk i 2006, da romutleie ble avgiftspliktig med lav sats og fradragsrett med høy sats, ble kortvarig.

Rentefradraget

For 2014 fikk vi en generell regel som begrenser fradrag for konserninterne renter som overstiger 30 % av en beregnet resultatstørrelse, basert på skattemessig EBITDA. Denne hadde betydelig effekt for eiendomskonserner hvor det er vanlig med finansiering gjennom konsernspissen.  Regelen møter vi igjen i Scheel-utvalgets innstilling, men da i en antatt skjerpet form ved at det foreslås 45% av skattemessig EBIT, som normalt vil være høyere enn EBITDA, som terskel for avskjæring av fradragsretten.

Spøkelset eiendomsskatt

Av Norges 428 kommuner, har 341 utskrevet eiendomsskatt.  Satsene kan variere fra 2 til 7 promille, og gjennomsnittlig sats er 5,8. Tradisjonelt er takstene (beregningsgrunnlaget) lavt, og det er ikke skrevet ut skatt på all eiendom.  Det ligger et betydelig potensiale i økt proveny til norske kommuner.  Eiendomsskatt fra annen eiendom enn bolig (næringseiendom) utgjør omkring 60% av inntektene, og vil også bære mesteparten av økningene.

Advarselen

Utvalget tar til orde for lik verdsetting av formuesskatten og eiendomsskatten. Samtidig ser utvalget at økt skattlegging av fast eiendom gir «behov for en reform av eiendomsbeskatningen for å sikre en mer helhetlig utforming og at ikke den samlede skattebelastningen gjennom formues- og eiendomsskatten blir for høy.» Dette er en erkjennelse fra utvalgets side om at forslagene ligger i øvre sjikt av vår skatteevne. Så tett oppunder ligger utvalget, at det ikke lenger har tiltro til at norske ordførere alene skal ilegge eiendomsskatten; utvalget mener eiendomsskatten må under Stortingets kontroll.

Når Scheel-utvalget selv advarer mot at den samlede eiendomsbeskatningen i Norge kan bli for høy, bør det utvises varsomhet med skatteskjerpelser som treffer næringseiendom spesielt. Dette kan ha vidtrekkende konsekvenser. Viktig infrastruktur for Norges verdiskapning kan forvitre, og bankenes balanser kan forringes. Dette ønsker ingen uansett hvilket syn man måtte ha på omfanget av beskatningen i Norge.