Scheel-utvalget har foreslått ulike tiltak for å motvirke overskuddsflytting hvor selskapsoverskudd flyttes ut av Norge til et land med lavere skattesats, mens fradragsberettigede utgifter blir igjen i Norge. Dette har særlig vært et problem i flernasjonale konserner hvor konsernselskapene handler med hverandre.

Generelt er hele Scheel-utvalgets forslag om reduksjon av selskapsskatten til 20 % er tiltak som skal gjøre det mindre gunstig for selskaper å flytte overskuddet ut av Norge. De særskilte tiltak for å motvirke overskuddsflytting kommer i tillegg til dette.

For det første foreslår utvalget at det innføres kildeskatt på betaling av royalty ut av Norge. Satsen er forslått satt til 15 % av brutto sum som betales. Videre ønsker utvalget å utvide omfanget av betalinger som omfattes av royaltybegrepet til f.eks. leiebetalinger for bruk av visse fysiske driftsmidler. Her foreslåes det også en endring i rederibeskatningen slik at bareboat-leie unntas fra rederibeskatningen og inkluderes i royaltybegrepet.

For det andre foreslår utvalget at det innføres kildeskatt på betaling av renter ut av Norge. Selv om slik kildeskatt i mange tilfeller vil være avskåret av EØS-retten og/eller skatteavtaler, ser utvalget ingen grunn til at Norge ikke skal ha hjemmel for kildeskatt på renter slik som veldig mange andre land har. Kildeskatt på renter skal gjelde utbetalinger til alle kreditorer, ikke kun nærstående. Forslaget er derfor ment som et supplement til forslaget om innstramming av rentebegrensningsreglene ved betaling av renter til nærstående.

For det tredje foreslår Scheel-utvalget at myndighetene må vurdere nærmere innføringen av såkalte anti-hybridregler, hvor det gis regler for å motvirke bruken av hybride arrangementer hvor skatteytere utnytter det at ulike lands regelsett vurderer et faktisk forhold ulikt f.eks. skillet mellom egenkapital og gjeld.

For det fjerde foreslår utvalget at det gjøres en lovfesting av den ulovfestede omgåelseslæren (ofte kalt gjennomskjæring), hvor man går bort i fra en vurdering av det subjektive motiv for en disposisjon (skatteunndragelseshensikten) som har vært sentralt i seneste avgjørelser fra Høyesterett. I stede ønsker utvalget mer objektive kriterier for når skattemyndighetene kan foreta gjennomskjæring av en disposisjon eller rekke av disposisjoner. Utvalget tar ikke nærmere stilling til innholdet i en slik regel.

Scheel-utvalget foreslår også flere andre endringer som ikke nevnes her, annet enn at det foreslås innført en regel om at alle selskaper som er registrert i Foretaksregisteret skal regnes som skattemessig hjemmehørende i Norge. Dette vil da gjelde absolutt uten en nærmere vurdering av tilknytningen til Norge, med unntak for de tilfeller der selskapets hjemsted bestemmes av skatteavtale mellom Norge og et annet land.