Et viktig formål med finansforetaksloven er ifølge lovproposisjonen å gjøre lovgivningen på finansområdet mer oversiktlig, modernisert og brukervennlig for finansforetakene og for offentlige myndigheter. Loven erstatter sparebankloven og forretningsbankloven av 1961, finansieringsvirksomhetsloven av 1988, banksikringsloven av 1996 samt deler av forsikringsvirksomhetsloven av 2005. Loven er ment å være en systematisert videreføring av dagens materielle regler, men inneholder en rekke endringer og fornyelser.

Behovet for en konsolidert og modernisert finanslov har vært diskutert i over 25 år. Oppnevnelsen av Banklovkommisjonen i april 1990 fant sted med det formål å foreta en fullstendig modernisering, samordning og revisjon av finanslovgivningen, og var således finansforetakslovens spede begynnelse. Kommisjonen avga 21 år etter oppnevnelsen, 27. mai 2011, dens utredning nr. 24 (NOU 2011:8) om ny finanslovgivning til daværende finansminister Sigbjørn Johnsen. Etter dette har lovarbeidet gått fortere; Finansdepartementet la 20. juni 2014 frem forslag til lov om finansforetak og finanskonsern i Proposisjon 125 L (2013-2014). Forslaget ble deretter behandlet av Finanskomiteen, som avga sin innstilling 10. februar i år. Lovforslaget gjennomgikk stortingsbehandling 26. mars og 7. april, og ble endelig vedtatt 10. april 2015.

Loven finner du her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-04-10-17

Hva blir nytt fra 1. januar 2016?

  • Det nye begrepet «finansforetak» innføres som samlebegrep for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, holdingforetak, betalingsforetak og e-pengeforetak og erstatter begrepet «finansinstitusjon» som benyttes i dag (finansforetaksloven § 1-3).
  • Nye kapitalkrav blir gjeldende for forsikringsforetak ved gjennomføringen av Solvency II (finansforetaksloven § 14-7 flg.).
  • Samarbeid utenfor konsernforhold, herunder samarbeidsavtaler mellom finansforetak og samarbeid mellom finansforetak på ett eller flere avgrensede virksomhetsområder som er organisert innenfor ett eller flere finansforetak hvor finansforetakene direkte eller indirekte til sammen har mer enn 50 prosent av eierinteressene («samarbeidende gruppe»), vil bli gjenstand for nærmere regulering (finansforetaksloven § 17-11 flg.).
  • Dagens gjeldende utgangspunkt om at et blandet finanskonsern som hovedregel skal ha et rent holdingselskap som morselskap («holding-modellen»), lovfestes (finansforetaksloven § 17-8 (3)).
  • Nye regler om utveksling av kundeinformasjon mellom konsernforetak, innføres (finansforetaksloven § 18-5).
  • Ny regulering av finansforetaks navnebruk – finansforetak skal bruke foretaksnavn og andre kjennetegn som gjør det klart for kunder og andre hvilket foretak de forholder seg til og hva slags virksomhet foretaket driver, og kan ikke bruke foretaksnavn som kan føre til forveksling eller skape feilaktig inntrykk av foretakets selvstendighet (finansforetaksloven § 2-21).
  • Dagens lovpålagte krav om representantskap og kontrollkomité hos finansinstitusjoner, oppheves. Det samme gjelder finansieringsvirksomhetslovens regler om verdipapirisering.
  • Plikt for banker til å motta kontanter og gjøre innskudd tilgjengelig for kunder i form av kontanter, innføres (finansforetaksloven § 16-4).
  • Nye regler knyttet til finansforetaks utkontraktering av virksomhet, innføres (finansforetaksloven § 13-4).
  • Innføring av nye krav til finansforetaks organisering av kundebehandling (finansforetaksloven § 16-1).
  • Innføring av mindre endringer i de prosessuelle reglene om foretaksendringer, avvikling og omdanning (finansforetaksloven kapittel 12).

Overgangsregler

Fristen for implementering av ovennevnte endringer kommer relativt fort – fra finansforetaksloven trer i kraft 1. januar 2016 gis finansforetakene ett år på å oppfylle lovens krav, jf. overgangsbestemmelsens hovedregel i § 23-2 (1).

Forskrifter gitt med hjemmel i sparebankloven, forretningsbankloven og finansieringsvirksomhetsloven gjelder også etter at loven har trådt i kraft, jf. finansforetaksloven § 23-2 (2).

Forsikringsselskaper som har fått konsesjon før lovens ikrafttredelse skal inntil videre oppfylle kravene til solvensmarginkapital og reglene om beregning av kravene, samt om de former for kapital som kan dekke solvensmarginkravet og andre forhold vedrørende gjennomføringen av solvensmarginkravene etter forsikringsvirksomhetsloven med forskrifter, jf. finansforetaksloven § 23-2 (3).